Geite (Internasjonalspelling): Versjèl tösje versies
Verwijderde inhoud Toegevoegde inhoud
Geen bewerkingssamenvatting |
Geen bewerkingssamenvatting |
||
Tekslien 6:
Näve den hunð var de geit bå sêkurlick eint fann de êrste der di domestikerd vorte. De lyj di sich äselig hélðje midd geite funðje räskelick ut dätt de bêster hi sêr geskik för vare. De vrŷg geskeðjeness i Limbörg iss net bikenð, mär anvisinge tônen an dätt di all för de feröveringe fann ett romeinsk rik hi in bruk vare. Geite sent ömmer populär geväs ungder klein bure, mä vortent midd skäl äyg durch grutter enn kommersjel bure bikeke. De rezentste angderinge in ett burekapital höbben dåtägne den haufklank ferlagg nå alternativ ungdernäminge enn ett iss nu mŷgelick umm burderie midd mêr äss 1.000 geite an te treffa.
Unndanks dätt dese gröy fann sêr grôte geitestalle sich bitreckelick rezent häd afgespelð, iss der ömmer enn interesse ut hobbi geväs för kleinder geithâlde, vobi de räje meistes es hobbi enn för te focke sent geväs. Ditt bringk meistall mê prodykten upp äss enn familje ferbruck enn sô untstånt
== De geit: eigenheðjen enn rasker ==
[[File:Finnish Landrace goat in winter.jpg|thumb|Äss di upp hůr achterpŷt stån sent fullvaske geite tvêi mäter hôg.]]
Geite väre döcks fergeleke midd angder burderíder enn dårumm vŷrð ett rask dydelick dätt di fůl aspekte midd biförbeild ky enn skůp deile. Angdersidsk iss ett lässtig umm övereinkumstigheðjen in hůr gedrag te finðja. Geite sent
Summige geiten höbbe de gevŷnðe umm upp hûlt te knuvelan enn dätt kinn grôte skaðj an deil fann gebuer vi dören enn ramkänðj ferôrsaka. Alleids, net all geite don ditt enn midd e bitje gelöck söllent di rêdelick kontent sen in enne bitreckelik bufallige skupp.
Tekslien 33:
Ett folgenð voröver me mutt dinkan is vatför rask off rasker me villð gån hâlde. Ett gŷf sôgätt tvêihungderð sårt an geiten övere vält enn dånäve gŷf ett auch fůl krýtsinge midd hůr eige klůrpetrŷn enn kennmerke.
=== Milkrasker ===
[[File:Saanenziege.jpg|thumb|Saanen.]]
'''Saanen'''
De saanen enn afgeleiðe rasker sen ein fanne populär milkrasker. De syvere saanen kump ut ett Saanendal int syðje fann ett kanton Bern in Switserlanð, mär hä kump auch för int Simmendal vo der gessenay hett. De saanenhår sent ömmer vit, mär häd dännu svarte flecken upp sin hyd, midd nam runðte nas, de ôren ennen ödder. De fach iss gebrukelickervis e bitje ru, dännu midd ent hårkleid dätt runðte achterpŷt gröyð. Ett middegevich fann e vifken iss 55 tutt 65 kilo enn hett kinn 2.000 kilo milk e jår produsera.
Ett överdeil fanne syver saanen in des regio kump fann switserske införinge ute tvenðtiger, mä durchföringen in kunsmåtig inseminasje fermŷgelickent ett umm nuelick saanensåd fann Switserlanð achter hi in te föra.
<br clear="all">
[[File:Toggenburger.jpg|thumb|Toggenburg.]]
'''Toggenburg'''
Ent angder switsersk rask dätt ut ett kanton Sinð-Gallen kump. Di sent léchbrun midd uppmerkelick vite klůrpetrŷn ane kupp, de bein enn de fott runðte stärt. Di höbbe meistall enne rêdelick lange, ryge fach midd ent hårkleid dätt runðte achterpŷt gröyð. Di kinne val off net bihornð zen enn make fergelikbar milk äss de saanen enn höbben enne gelieken ärð auchall secqe summige dätt di e bitje uppvinðjelicker sen äss de saanen.
[[Category:Geite]]
|